Ukens dikt - uke 46 - 2005

Jeg låner dere to...

Jeg låner dere to en stund et barn jeg har, sa Gud.

Hold av henne mens hun er på jord og gråt når hun får bud.

Det kan gå tyve år, seks eller syv.

Men til det skjer, la henne få gode kår!

Hun bringer smil og glede med.

Og blir hennes opphold kort,

så lever minnene som sol

og puster sorgen bort.

Hun kan ikke få bli for godt, på jord kan ingen bli,

men hun har litt å lære der,

før turen er forbi.

Jeg så rundt hele jorden, efter en lærer god.

Og fremst blant kvinner og blant menn,

der så jeg dere to.

Vil dere gi all kjærlighet

til denne lille venn,

og ikke hate meg når jeg

skal ta henne hjem igjen?

Jeg syns jeg hørte dem si : Skje din vilje

Herre kjær !

Vi gleder oss til barnet ditt

om sorgen enn blir svær.

Vi gir henne ly og kjærlighet,

den tid du herre vil.

Og kaller englene på henne,

før noen tenkte så,

skal vi stå rak i sorgens stund

og prøve og forstå.

( ukjent )